7. des, 2020

Tekst

Det her skjedde fredag den 6 november altså ikke den trettende men dog Jeg hadde vært på jakt om morran og skulle laste noen fiskeredskaper på en henger med trucken før det blev mørkt i firetida.  Mens jeg holdt på med det starta truken og lekke kjølevann så jeg fikk den inn på kaia og skulle ta kveld.Det var da  uhellet skjedde at jeg uten å tenke helt umotivert tok i slangen til radiatoren og ikke huska å stoppe motoren først.slik at jeg kunne se kor  lekasjen var og det som da skjedde var at venstre handa kom borti kjølevifta som er rett bakom. Heldigvis hadde jeg tykke hansker på henderne så hansken bevirka nok at skaden ikke blev enda værre.   Og jeg var klar over før jeg tok hansken av at handa var ganske mye skadet for hansken var bare filler  Og det fikk jeg jo se når jeg tok den av da hang det skinnfiller fra fingran og blodet bokstavelig talt randt så jeg skjønte fort at her måtte jeg ha jelp så jeg satte meg på en stol som stod der og når jeg skulle ringe 113 så måtte jeg holde telefonen med den skada venstrehanda og displayet blev fort overdekt med blod så jeg hadde vansker med å slå nummeret og i tillegg var det blitt ganske mørkt på ettermiddagen men jeg fikk umiddelbart svar fra 113 og sa først hvor jeg var og så hva som hadde skjedd og da kontaktet han ambulansen umiddelbart så den var allerede på tur fra Vardø til Kiberg ca 15 km. Der jeg var er det to store dører da vi vinterlagrer bla.anna campingvogner der og no måtte jeg få lukka døran  før ambulansen kom så jeg bøydde meg ned og snubla i ett eller annet og stanga hodet      i døra.  Fan sa jeg til han i andre enden av telefonen, jeg slo hodet  i dørkarmen .Da spurte han om det gikk bra og jeg sa ja og ha det til han og fikk stengt dørran og gikk førti meter oppover og rett etterpå kom ambulansen og jeg fikk nokka å tulle rundt handa og så bar det til Vardø. Der såg dem at jeg hadde et hakk i panna og spurte om jeg hadde falt.Jeg sa ja  og la til at sånne små hakk har jeg rett som det er  i panna for når jeg går i kjelleren hjemme etter ved så hender det at jeg støter hodet i dørkarmen som er for lav. Da må jeg presisere at hjemmet mitt ligger en halv kilometer fra kaia der uhellet skjedde  .Det hører med til historien at i Kirkenes såg dem bare flyktig på det lille hakket og så hørte jeg ikke mer om det og etter ei uka var det grodd. Dem gikk igang med handa og sydde fem seks sting på de værste plassan og så ordnet dem taxi som skulle ta meg de noenogtyve milan til Kirkenes På turen videre fikk jeg taxien å kjøre innom skadestedet for å hente hagla da jeg hadde vært på jakt tidligere på dagen og låse bilen så den fikk stå der over natta da jeg ikke fikk lov å kjøre den på grunn av såret i panna da dem mente jeg kunne ha jernerystelse og det aksepterte jeg og fikk hagla hjem og plasert i skapet der den skulle være.Så startet vi på den noenogtyve mil lange turen til Kirkenes nokka som alle her i området er vant med og ikke reflekterer over i det hele tatt. Jeg tror vi var framme ved det nye Kirkenes sykehus rundt midnatt. Jeg hadde aldri vært på det nye sykehuset,men det var ikke mye å se på grunn av mørket men det såg fint ut innvendig og hyggelige folk tok imot meg og av dem var det ikke bare norske nokka som man er vant med. Jeg blev umiddelbart tatt med til rønken og der synes jeg det var fint og jeg fikk sette meg ved siden av et bord og legge handa på det og så justerte dem så dem fikk bilda av handa og fingran ettersom og resultatet fikk jeg rett etterpå. Den fingeren som var mest skadet var peikefingeren der var det brudd så den blev sydd og lagt i spjelk som skulle være på i tre uker. De andre hadde sår hvor skinnet var flerra vekk av vifta. Så kom det inn ei pen ung dama med munnbind det var det bare jeg som ikke hadde ho sa ho var lege og skulle starte å sy umiddelbart og ettervert på spørsmål svarte ho at ho var fra Bergen. Ærlig talt så grudde jeg meg til den syinga da handa ettervært var øm og støl for bedøvelsen fra Vardø var vel svekket. Jeg fikk ligge på et bord og handa blev plasert ved siden av og ho satte seg og starta syinga og jeg tipper at det var rundt midnatt. Vi prata jo om løst og fast mens ho holdt på og jeg fortalte ho at jeg hadde både barnebarn og oldebarn i Bergen og omegn. I ettertid viser det seg at ho har utført en flott jobb og jeg er virkelig imponert av det jeg har fått se ettervert når såran har grodd til og de noen og førti  stingan blev fjernet så er de fleste fingran tilbake i den stand dem var før uhellet. Det blir sikkert pekefingeren og men den trenger lengere tid enn de seks uken som er gådd.Ettervert fikk jeg med antiobiotika som rakk over helga og resten fikk jeg på resept i Vardø. Da klokka var rundt tre på natta erklærte ho seg ferdig og vi kunne forberede oss på de noenogtyve milan tilbake.No var det fine veiforhold så hjemturen gikk gteit og jeg var hjemme i syvtida på morran. Da minnes man jo tura til Kirkenes hvor det har vært speilblank is med regn på eller snestorm og delvis igjenføkne veia men sånn er det bare.Da må man jo le litt når man hører om alle probleman dem har med sykehus i mjøsregionen og visst jeg har forstått det rett så synes enkelte det blir for langt å kjøre sytten atten kilometer for å komme seg til sykehus. Når jeg i ettertid logga meg inn i HELFO og såg i legesjournalen min blev jeg litt paff for der stod det at såret i panna hadde jeg fådd når jeg gikk i kjellertrappa etter ved. Hvist det hadde medført riktighet så hadde jeg ganske hart skada sprunge en halv kilometer hjem og gådd i kjelleren etter ved mens ambulansen var på tur over Domen. Da tenker jeg på om alt det rare som har blitt skrevet om meg og andre pasienter av forskjellige leger opp jennom åran. Men no er jeg så heldig at jeg har brukbar utdannelse i data så selv om enkelte når dem ser at du er gammel automatisk trur at man er både dement og senil så er det ikke sikkert at det stemmer.