Bildet er jo tatt på avstand ,men man ser gallionsfiguren øverst i baugen og piken med fruktkurvan er i vanlig menneskestørrelse

Gallionsfigur M S BYZANS av OSLO OG JEG VIL BERØMME Fred.Olsen for at han har tatt vare på dem og serlig denne som jeg mener var den flotteste.Husker godt at man hang på stilling foran figuren flere ganger i året å flikka og malte på dama så ho såg respektabel ut når vi låg til kai.

Den her galionsfiguren vekker mange minner fra min tid ombord i 1953 54 55 og mange opplevelser på Stillehavet Nord og Sør atlanteren og Middelhavet. Jeg valgte bevisst stykkgodsbåter i min tid som sjømann og MS BYZANS VAR EN SLIK BÅT OG BARE 3600 tonn og da kom vi inn i de fleste havner og trange elveløp i syd amerika og små havner rundt Middelhavet. Selv etter sekstifem år husker jeg at vi brukte forskjellige farger på frukten og eplan var røde og noe var grønt men dem som har malt siden ser det ut til har brukt bare en farge. Med Byzans, som de fleste vet er det et gammelt navn på Istanbul og Konstantinopel opplevde jeg å komme sør om ekvator i Stillehavet og der husker jeg vi var langt inne i jungelen å henta noen enorme trestokker som vi hadde på dekk til Europa og opp den lille floden var det trangt så vi måtte brøyte oss gjennom trær som hang utover elva på begge sider men vi kom da frem til en liten plass som heitte Tomako og der var det kun en vit mann og han var norsk og det var mange som drog den veien etter krigen var slutt.I de to siste åran ombord hadde jeg bestandig havneroret og det betyr at når skibet nermer seg havn og losen kommer så overtar du roret til båten er fortøyd i havn og det avstedkom mange opplevelser som i stummende høstmørke netter med skodde og regn opp St.Lawrence floden til Montreal og Quebec mens losen stod konstant med ansiktet i radardisplayet og man ante motgående skibstrafikk i stor fart ned floden som grå skygger og flittig bruk av skibsfløyter for å tilkjennegi sin posisjon. I tillegg til å ha havneroret gikk jeg som regel nattevakt når vi låg i havn enten vi låg til kai eller på reia og det kunne være ganske risikofylt etter hvilket område det var i. Etter at en par norske sjøfolk blev drept i Colombia på stillehavskysten var vi nøye med å kveile tunge trosser over ankerklyssan slik at dem ikke kom seg opp ved å klatre etter ankerkjettingan.