Stein

29. mai, 2016

Det her er historia om ei diger steinblokk som ikke kom fram til sitt bestemmelsessted.Det skjedde i den tida Svartnesmoloen ved Vardø var under bygging og stein i form av femten tyve tons blokker blev transportert langs nordsida av Varangerfjorden fra et brudd tre fire mil lengere vest.Opp gjennom åran har det versert utallige historier i avisan om hvordan steinen havnet 30 -40 meter nedfor veien som idag heter Europavei 75 og er en moderne asfaltert vei bygd tre fire meter høgere enn bakkenivå noe den ikke var dengang da den gikk jevnt med terrenget.Alle versjonan har gått ut på at bilen mistet steinen under fart noe som ikke medfører riktighet,da steinen blev tippet av på vanlig måte.For  hvordan skulle en stein av slike dimensjoner den er 4x3x1 altså rundt 12 cubikkmeter havne så langt fra veien uten å sette et einaste merke i terrenget.Foranledningen til det hele var at da steinbilen kom over bakketoppen lengere vest fikk føreren se et syn som fikk han til å reagere som han jorde og det han såg var at bukta i sjøen nedenfor var full av svære mengder med russetømmer som akkurat hadde rekt iland og det synet jorde at han kjørte rett nedover fra veien tippet av steinen nokka som ville vært umulig med dagens vei som med fire meter høge veikanter ikke   ville latt seg gjennomføre   og startet å laste materialer på bilen,Det vet undertegnede da jeg stod å såg på det hele og var selv iferd med å laste materialer på egen lastebil.Materialan kom fra en  trelastbåt som hadde ranga av seg en god del dekkslast ytterst i Varangerfjorden på tur fra Arkangelsk til England. Dengang var det ingen åker der steinen ligger innjerdet på et jorde.Når jeg tenker på trelastfarten på Kvitsjøen husker jeg fra femtitallet at på høstparten kunne man rundt i engelske hamner se trelastbåter som var kommet nordfra og ingen av dem låg rett på vannet alle hadde slagside og enkelte lurte man bare på hva tid dem gikk rundt for dem hadde dekkslast helt opp til styrehusvinduan.Trafikken på Kvitsjøen startet først i Mai Juni når isen gikk og og varte til seinhøstes når isen la seg igjen og mange skib var seint ute og blev ramma av høststorma i Barentshavet.Jeg seilte på femtitallet sammens med en båtsmann som manglet nedre del av den ene foten og den mesta han under en høststorm i Barentshavet etter at dekkslasta forskjøv seg og da det var fare for å gå rundt måtte dem ut på trelasta og kappe vaier og da han høgde av ei surring fikk han ei løkke rundt foten og den blev kappet tvers av og foten fulgte med da trelasta gikk overbord så han var jo heldig som slapp med det. Det var også snakk om at dem som hadde berga materialer skulle gi dem fra seg mot finnerlønn men forsikringsselskapan ga fort opp den tanken og vi hørte ikke noe mer,og en sånn operasjon ville nok medført store kostnader når man skulle leite etter materialer bak naust og uthus langs Varangerfjorden.