1. apr, 2017

Hele elvedalen og brua var totalt dekt av et flere meter tjukt snelag.

29. mar, 2017

Da jeg har et tretall sist på bilnumret må jeg annavert år i Mars  kjøre de seks milan fra Kiberg  til E U kontroll i Vadsø.Det her er hva jeg opplevde for to år siden. Da jeg stod opp om morran og såg ut vinduet så såg jeg ingenting for det var et jævla uvær på yttersida.Men jeg jorde meg klar og starta med å få bilen de fem metran fram til gata fra der den står ,Men det var ikke enkelt jeg måtte bruke både kjettinger under hjulan i tillegg til sand som jeg har i bilen om vinteren uansett.Og når jeg kom meg ut i gata så var det vanskelig å komme seg fram på grunn av all sneen som lava ned i store mengder.Men jeg fikk no skalla meg fram gjennom gatan og kom meg inn på hovedveien og det gikk ganske greit til Kramvik et lite tettsted ca 6km vest for Kiberg.Da jeg kom dit såg jeg at det var rimelig mye sne gjennem bygda men enda mer opp bakken på andre sia men jeg såg at opp mot toppen blev det mindre og tenkte at kom jeg dit var jeg kanskje berga foreløbig og dermed girte jeg ned i tredje og trakka gassen i bånn så WW multivan rasa inn i snedrivan så fokket sto og jeg holdt på å lykkes men tyve meter fra toppen kjente jeg at bilen begynte å svømme å så var det stopp. Og jeg tenkte at her blir du nok ei stund,men diselmotoren surra å gikk så jeg lei inga nød.Hadde det vært bensinmotor så hadde den nok stoppa ganske fort da sneen under panseret ville tint og fordeler med videre hadde blitt våt og den ville stanset det visste jeg av erfaring fra de bensindrevne bilan jeg hadde hadd før.Da ringte telefonen og min datter sporte hvor jeg var i det været og jeg sa som sant var at jeg skulle til Vadsø på E U kontroll.Da spurte ho om jeg ikke var klar over at veien var stengt og at ingen busser gikk. Dem hadde forøvrig hørt at brøytebil og hjullastera var lenger inn på veien,Men da jeg såg i speilet kunne jeg avkrefte det og fortelle at hjullaster og brøytebil kom noen hundrede meter bak meg.Javel jeg såg i speilet at dem kom opp bak meg og en mann kom grynnanes og banka på ruta og sa at hjullasteren skulle måke seg forbi meg og så skulle den dra meg lengere opp mot toppen hvor det var litt mindre sne slik at brøytebilen kom forbi.Dem sku gi beskjed når veien var kjørbar lengere fremme for jeg kunne ikke se over bakketoppen.Det gikk minst en og en halv time før veien var opna over brua lengere fremme og jeg blev trekt helt laus og fikk beskjed om å følge brøytebilen og det synet som møtte meg da hadde jeg ikke trudd om jeg ikke hadde sett det.Det viste seg at hele elvedalen og brua hadde  vært begravd under enorme snemasser og hjullasteren hadde greid å måke en smal opning over brua.Jeg fulgte brøytebilen til Komagvær hvor den snudde og da fortsatte jeg på egenhånd videre mot Vadsø og det gikk jo i lav hastigheit og helt ned i gangfart og enkelte stopp men det var jo ingen trafikk selv om jeg i sånt vær ligger klistra i høyre veikant og ser jeg ingenting så står jeg stille.Så dårlig vær som det var når jeg kom til Vadsø har jeg aldri opplevd.Det låg svære snefonner over  gatan slik at jeg måtte bruke god fart for å komme igjennom og det var ikke en bil å se så jeg hadde gatan for meg selv og greide å komme meg fram til verkstedet.Mekanikeran måtte vente lenge til nokka sne tinte så dem kunne starte arbeidet.Det var da min datter sa at der var to tullinger på veien den dagen jeg som kjørte til Vadsø og en annen Kibergsværing som prøvde seg på Domen men ikke kom fram.Da minnes jeg da jeg kjørte tungtransport i Sverige det var i den tida det var venstrekjøring og ingen bru i Karesuando og jeg låg under bilen i Nord Sverige og tinte frosne diselrør i tett på 50- eller da jeg sporte tolla på Kilpis om temperaturen så svarte han førtioseks og da jeg kom ned til Hetta stod der en og forsøkte å starte en scuter og når jeg spurte om temperaturen svarte han trettioseks og da repliserte jeg at da er det jo mildvær.