Det var da messeguttan jobba fra fem om morran til nermere midnatt.

21. jan, 2016

S/S IDEFJORD TIL NORSKE AMERIKALINJEN DEN VAR FØRSTE BÅT TIL KIRKENES MED PROVIANT M V DA ØST_FINNMARK VAR BEFRIDD LENGE FØR RESTEN AV LANDET:TYSKE UBÅTER SENTE TORPEDOER ETTER DEN I HAMNA I KIRKENES MEN TRAFF IKKE. DEM OPERERTE ENDA I FARVANNET.

14. jan, 2016

S/S IDEFJORD BILDE LÅNT FRA AVISA FINNMARKEN.HER ER BÅTEN UNDER SLEP TIL MURMANSK FOR REPARASJON ETTER AT DEN BLEV FORSØKT SENKET NORD FOR FISKERHALVØYA PÅ KOLA AV TYSKERNE.

14. jan, 2016

BARNEARBEID

Da jeg våren 1951 mønstret på S/S Idefjord til Norske Amerikalinien i Trondheim var jeg ikke fylt femten år enda.Og da jeg forlot hjembyen Tromsø rett etter jul var jeg fjorten og et halvt.Jeg kunne gå rett over kaia i Trondheim fra skoleskibet Christian Radiche etter ent kurs og ombord i Idefjord.Vi forlot Trondheim dagen etter og satte kurs for New York av alle steder.Jobben min var messegutt for halvparten av besetningen som var nitten mann maskinbesetning.Deksbesetningen var like stor og en på min alder fra trøndelag var messegutt der.Vi jobba stortsett fra fem om morran og mange ganger bortimot midnatt,Vi hadde reingjøring på lugarer messe underoffisersmesse og dagrom,Reinjøring av bad og klosetter samt at vi måtte bære all mat fra byssa     på  midtskibet og akterut og i tillegg oppvask,men det her var jo i 1951 og da var jo Norge enda ett fattig land og barnearbeide var jo vanlig både i bygd å by. Det var jo først når oljealderen starta at vi reiste rundt i værden og kritiserte fattige nasjoner hvor barn var nødt til å arbeide for i det heletatt å overleve og mesteparten av kritikeran reiste jo på statens regning.Idefjord var jo et dampskib som var ombygd fra kullfyring til oliefyr.En båt som var kullfyrt måtte jo ha folk som måkka kullet inn i fyren og derav navnet kullempere og baksen hvor kullet blev oppbevart m.v.Alt dette slapp dem som var fyrbøtere på Idefjord for no skrudde dem bare på kranan  og regulerte flamman som varma vannet i  kjelan slik at det blev til stim eller damp om man vill og den blåstes inn i sylindran og dreiv stemplan nedover.Når jeg hadde litt fritid hente det at jeg gikk ned en lang leider akterut og gjennom tunellen som fulgte propellakslingen forover til maskinrommet. Der kunne jeg sitte å slappe av og     beundre de svære stempelstengene som gikk opp og ned .Etter det jeg husker var det tre etter verandre og dem var mange meter lang,Det var ikke som på en diselmotor hvor allt er innbygd her var alt åpent.Farta på Idefjord trur jeg ikke var serlig mye over ti tolv mil og hadde vi sterk motvind gikk det ganske sakte.Første turen over atlanteren og at man skulle få se New york når man ikke hadde sett større by en Trondheim før skapte nok en del forventninger.Vi fulgte det som dem den gang i værmeldinga kalte for den nordlige Amerikaruten som går opp mot Newfoundland.Jorda er smalere lenger nord man kommer og dette jør overfarten kortere.Vi passerte over der Titanik ligger sør for Cape Race og en tidlig morra i halvsekstida seig vi forbi frihetsgudinna ,og jeg stod jo selvfølgelig og beundra den som jeg hadde hørt om fra før bl.anna at den var kledd med kobber fra Norge.Men da fikk jeg ei overhaling av tømmermannen som spurte om han fan ikke skulle få kaffe om det der var nokka å glane på.Sjøl hadde han nok sett den utallige ganger før.  Vi la til ved samme kaia som Amerikabåtan den gang Oslofjord og Stavangerfjord brukte.Og komme seg iland i metropolen var ikke enkelt,det var ikke bare å tru at man kunne gå iland når man selv ville.For å få tillatelse til det måtte man opp på kapteinsalongen vor det satt fullt av immigrasjonsmyndigheter og selv guttonger blev sport om dem var kommunister eller hadde kommunister i familien i tillegg til alle andre rare spørsmål som du til slutt måtte skrive under på med ære og samvittighet.Han som i den tida drev heksejakt på kommunister i U S A var en senator ved navn Joseph McCarthy  og om han kan man godt si at han såg spøkelsa ved høylys dag.Og husker jeg rett hadde han god støtte fra J Hoover i   F B I Jeg visste at der var kommunister i ei grein av familien,men på spørsmålet svarte jeg nei så da turte dem å slippe iland en guttonge på femten år.Men så heldige var ikke mange av de eldre mannskapan dem kom ikke iland.En god del av dem hadde vært mye i russland under krigen med Idefjord som gikk i konvoyfart på Murmansk.Hadde jeg dengang hadd kjennskap til båtens historie under krigen og at enda noen av det samme mannskapet var ombord hadde jeg vel sport om det men krigshistoria til Idefjord har jeg stortsett lest i avisa Finnmarken lenge etter den tid.Men etter noen timer fri fra en lang arbeidsdag kom vi noen karer iland en kveldstur og vi tok jo taxi og for første gang fikk jeg se en som var svart  for det var sjåføren og det hadde jeg aldri sett før,og i tillegg kjørte han på rødt lys og trafikklys hadde jeg heller ikke sett før for det var det jo ikke i Trondheim og slettes ikke i Tromsø.Verdens høyeste bygning og sikkert mest berømte på den tid var jo Empire State Building ,men jeg rakk ikke en tur dit.En ting som forundra meg var at mange av lossearbeideran som var svarte kom i flotte biler ned på kaia og mange av bilan stod med opne tak og så snart det kom en regneling gikk takan opp av seg selv.Jeg hadde jo lert på skolen kor dårlig de svarte blev behandla i Amerika og skjønte fort at det måtte høre fortida til. Etter å ha lossa diverse last   fortsatte vi sørover langs kysten og var innom flere havner hvor vi lastet det som dengang heitte Marshall hjelp fra U S A til Europa George Marshall var en senator som starta det hjelpeprogrammet med hjelp til et krigsrammet europa,der var ploger traktorer og forskjellig til landbruket.Men det viste seg at vi også skulle laste Natomateriell og at vi skulle innom de største marinebasan på u s as østkyst.Baltimor Norfolk Newport News og Filadelfia.Der er flere lange fjorder i området og dem var fullpakka av oppankra krigsskib i alle størrelser fra andre verdenskrig.Og på en av militærbasan lasta vi blant masse militærmateriell jetjagere for europa I den tida kunne dem ikke tanke i luften og rekkevidden over Atlanteren var for lang.Så her stod det plutselig fly på rad og rekke på dekk så Idefjord lignet mest på et hangarskib,Dem blev rett og slett sveiset fast i dekket og det stod minst tolv fly på akterdekket og problemet var at det ikke gikk an å gå under vingan på dem så man måtte gå over og det problemet løste man ved å bygge trapper opp og over vingan og ned på andre sia og det var jo greit og ingen tenkte vel på messeguttan som måtte bære all maten frabyssa på midtskibet og ned to leidere for deretter å gå i trapper over seks flyvinger opp og ned og ditto to trapper akterut før man var nede i messa,men i den tida var det ikke noen som snakka om barnearbeid det var bare å jobbe.Så vi mokka ikke og i tillegg til knallhard jobb hele dagen fikk vi no i tillegg seks trappeoverganger og fosere og det varte helt til vi ankom Danmark en god måned seinere og flyan blev lossa.Etter den tid blev det mange turer over Atlanterhavet og de fleste verdenshav ,men ikke som messegutt men på dekk og ikke bare med norske skib.