Loddeeventyret

11. mai, 2017

Grønnlandssel

9. mai, 2017

Hele 1970 og langt utpå åttitallet var det i mars april et yrende liv i Vardø og Kiberg og ellers på Finnmarkskysten for da pakka man lodde for Japan og folk gikk mann av huset for å delta.  I en par måneders tid på våren vanka det japanske kontrolløra og iblant direktøra for store japanske firma hjemme hos meg.Når loddetida nerma seg plasserte vi ut sorteringsbord rundt i lokalan.Lodda måtte sorteres da japaneran bare var interresert i holodda på grunn av rogna hanlodda som også blev kalt for fakslodde blev sent til landets største sildoliefabrikk i Vadsø som heller ikke er mer. og da kom det folk i alle aldre og valgte seg ut bord  skoleungdom husmødre og sjarkfiskera som ikke hadde sesong enda.  Hamna i Kiberg var for lita for de store snurperan så det blev stort sett å frakte lodda med lastebiler fra Vardø.Man kalte det loddeeventyret men jeg kan forsikre at det var litt av et eventyr å få den til Kiberg med ferga over Bussesundet og over Domen i allslags vær.De to siste åran fikk vi benytte tunellen men så var det slutt,og årsaken til at det blev slutt var at lodda blev fiska opp langt nord i havet mye tidligere enn før og selen som levde på lodda blev matlaus og kom på næringsvandring i hundredetusenvis inn til kysten og gikk laus på torsken som til da hadde stått tett langs kysten og forsvant helt i en 10/15års periode.I 1979 var det enormt med fisk langs kysten av Østfinnmark.I Kiberg var vi tre fiskebruk ,men vi hadde ikke muligheter å ta imot all fisken som blev brakt eller kunne bringes på land.Men det var siste året at det var fisk i området så rart det enn kan høres for på våren 1980 kom  sel i hundredetusenvis inn til land på leiting etter mat.Tusenvis drokna i fiskeran sine garn og det låg svære berg med død sel oppover land.  Man sendte ei ishavsskute fra Tromsø oppover som flådde ned full last med skinn på kort tid.Man anmoda om å få skyte sel men fikk nei det var bedre at den drokna i garnan.I hamna i Kiberg var det svære vøer med sel og tok man kikkerten og såg utover havet  var det selhoder tett i tett så langt man kunne se.Det var da undertegnede pleide å vitse med at var man sprek nok kunne man springe tørrskodd over til Russland.Japaneran ville  helst ha stor fin lodde som hadde fast og fin rogn for var rogna for blaut nerma den seg jyting og var ikke anvendelig.Selinvasjonen var et resultat av matmangel og selen fulgte lodda det som var ijen av den inn i fjordan hvor den kom for å jyte og lodda og torsken forsvant totalt i de kommende femten åran fra kysten.Resultatet var nedleggelse og konkurser på løpende bånd.Sildoliefabrikken i Vadsø blev også nedlagt.Den blev bygd da lodda stod i store stima inne i hamna i Vadsø.For da var den stort sett fangsta av mindre båter som ikke var havgående.Men ettervert som størrelsen på snurperan økte blev lodda fangsta lenger og lenger fra kysten og den fikk aldri komme inn på gyteområdan i fjordan.Og man fikk ause opp enorme mengder langt nord i havet lenge før den kunne brukes i produksjon på land så da gikk alt til olieproduksjon.I den tida svalt det ihjel massevis av sjøfugl Måsen trekte langt innover land på leiting etter mat og avmagra fugla satt tett i tett innover vidda.Den gikk laus på fugleegg og unger og alt den kunne finne.Vi kunne ikke ha verandadøra åpen for ihelsvultne fugla kom inn på stuegulvet og var desperat av sult på jakt etter mat.Samme skjebne led krykja og.På alle fjellvannan innover var det skokker av måse på jakt etter fisk og annet og som vasket og jorde sitt fornødne i vannan nokka som resulterte i at fisken blev full av måsemark. Og enda kan man høre folk som undrer på hvorfor sjøfuggel bestandan gikk så tilbake på nittitallet.Her var det åpenbart noen som ikke hadde jort leksa si når man kunne fiske ned bestanden til et lavmål og katastrofen var et faktum så her må det jo ha svikta hos både forskera og politikera av forskjellig farge.Så vidt jeg vet har den sittende rejeringa forbydd alt loddefiske og det blir nok lenge for det blir tillatt da vi i tillegg til fisken har  en voksende bestand av kval og sel som skal ha mat og da bør man tenke på at det som blir fangstet av de artan er et minimum av det det var.Om det blev fisket lodde i vinter er jeg ikke sikker på,men isåfall mener jeg og det mener jo kystfiskeran og at da må man være sikker på at bestanden tåler det.Av virkelig store selinvasjoner i tidligere tider var den i 1912 men om det da og var kolaps i loddebestanden vet jeg ikke ,Men sannsynligvis var det     samme årsak.