Bottolf

18. mar, 2017

Det her er historia til en gråmåkefamilie som har holdt til i Bakerigt 2 i Kiberg ved Varangerfjorden i flere måkegenerasjoner.Det hele startet for ca tyve år siden da jeg stod nede på kaia og såg bortover fjera og fikk øye på en måse som øyensynlig var fast i noe og da jeg kom bort til den og såg at den var full av blod og ganske medtatt og årsaken var at den var fast i flere angler som jeg frijorde den fra og la den på en stein og regna med at den ville kvikne til ettervert og gikk hjem og tenkte ikke mere på den.Men dagen etter satt det plutselig en måse på fuglebrettet vel en meter fra stuevinduet og jeg kjente han igjen med en gang for svømmehuden på høyre foten var delt hvor en av anglan hadde vært fast.Etter den tid kom den kvær dag og jeg starta med å gi den pølsebrød med margarin i som den tok rett fra handa mi.Etter vert fikk den navnet Bottolf nokka som man ettervært skjønte var litt malplasert da det viste seg at Bottolf var ei hoa.Jeg la også merke til at når jeg var i nærområdet så var ho ikke langt unna og når jeg var å plokka bær oppi fjellet så satt ho i nærheita.Seint på høsten såg vi ikke meir til ho det året og jeg har skjønt ettervært at gråmåkan drar sørover om vinteren og dukker opp igjen i midten av mars.Det skjedde med siste skudd på stammen som jeg antar er barnebarn til Bottolf og som har vært her i flere år.Men iår når den kom tilbake hadde den en make med seg så no er det vel mulig jeg må mate måseunger på garasijetaket rett utfor verandaen for det har skjedd før.Ettervert fant Bottolf seg en make og andre året den var her blei det en dag liv på det flate garasijetaket som er ca fire meter fra verandaen for da landa det fem brunspraglate måseunger sammens med foreldrene og der slo dem seg ned å var  der hele sommeren.Vi hadde jo en anelse om at dem hadde rede i omegnen ettersom dem kom bare  en i gangen og hentet mat og hadde det bestandig travelt men det kunne ikke være langt unna da flygeferdighetene til ungan ikke var noe særlig.Derfor blev dem væranes på garasjietaket og foreldran flaug i skytteltrafikk mellom oss og sjøen,for å hente mat og en god del blev hentet på verandaen og.Det var mye skrik og skrål når foreldran kom med mat og hauet til ongan forsvant ned igjennem halsen på dem.Ungan var her både to og tre år,men når dem fikk voksen fjærdrakt så forsvant dem og kunne komme sporadisk på besøk men Bottolf blev igjen ,men en vår var ho ikke der men en av ungan overtok plassen og den har vært her i flere år og når ho kom tilbake fra turen sørover i vinter så hadde ho make med seg så om det ikke blir iår så kan det ende med nytt ungekull på garasijetaket i Bakerigata 2 i Kiberg.Det der var våren 2017 og no er det mars 2018 og begge er kommet tilbake etter å ha vært borte siden oktober 2017.

18. mar, 2017

Her er den unge måsen som nettop er kommet tilbake fra sørlige egner med make med seg.