N R K reporter

12. nov, 2015

En gang på åttitallet( årstallet husker jeg ikke) stod jeg på brua over Komagelva og speida ned i elva etter laks.Det var fint vær men som så ofte på Varangerhalvøya  iskald vind fra nor og neppe mer enn fem seks grader,og den effektive temperaturen var nok nermere null. Da la jeg merke til ei ung dama som kom på sykkel over brua og når ho kom dit jeg stod stoppa ho.Jeg såg på ho og såg at ho såg jevlig forfrossen ut og etter mitt vokabular,Ho var kållblå i tryne og da jeg såg ned såg jeg at ho var berføtter og dem hadde fått ei lilla blåfarge.Jeg forstod situasjonen og fikk ho inn i bilen satte varmeapparatet på fullt og luftstrøpmmen nedover mot fotan hennes,og ettervert kunne ho fortelle at ho var vikar på N R K i Vadsø og i det fine været hadde ho tatt hurtigruta til Vardø fra Vadsø sannsynligvis via Kirkenes og var på tur de syv milan  tilbake   til Vadsø,Men ho hadde vel ikke regna med den iskalde nordavinden ho møtte på turen,Jeg gikk bak i bilen og leitte fram noen tjukke lesta som jeg brukte i laksestøvlan og dem tok ho på de forfrosne fotan Vi satt der og etter ei stund kom det forbi ei dama som bodde fast i Komagvær ho heitte forresten Klara Hagala så jeg gikk da og ropte på ho og forklarte ho situasjonen og ho sa seg med engang villig til å ta den unge dama med seg hjem.Men jeg husker enda  ho som spaserte etter veien med kun lesta  eller raggsokker på fotan.Jeg regner med at ho ettervert kom seg innover til Vadsø, Men det kjenner jeg ikke til da jeg kjørte hjem til Kiberg. Hver gang jeg siden har hørt ho i radioen har jeg tenkt på den episoden. 

                                  SIGMUND JARLE NÆSS