Biltur Tromsø Kiberg

17. okt, 2015

Steinkirka i Utsjok i Tanadalen

16. okt, 2015

Da min far hadde startet fiskekjøp i Kiberg i Vardø kommune 1957 og jeg på den tiden bodde i Tromsø,blev det til at vi kjøpte en eldre lastebil av merket Austin som vi skulle bruke til kjøring av fisk til henging på hjell for produksjon av tørrfisk.Og da bestemte jeg meg for å kjøre den fra Tromsø til Kiberg.Det var flere som advarte meg og mente det var en farefull ferd på dårlige veier som gikk over islakte sjøer og elver og dårlig vedlikeholdte grusveier.Første dagen kjørte vi til Helligskogen fjellstue  hvor vi overnattet.Det var ikke så langt fra Tromsø men veistandaren var heller ikke som idag.Idag er veien opp Skibotndalen en autostrada nokka som veien da ikke tålte sammenligning med.Den var en smal grusvei som klamra seg fast i fjellsida med høge stup på yttersida og hvor det rant bekker over veien som på kveldstid fraus til is med de farefulle situasjoner det kunne fremtvinge.Den gangen låg tollstasjonen øverst i dalen på norsk side og derifra var det øde til man kom til Kilpis ei lita bygd med ett lite hotell.De ca tolv milan ned mot Karesuando var det bra vei jeg husker ikke om der var asfalt, men veien var mye bedre enn på norsk side.Den gang var det ikke bru over til svensk Karesuando den kom ca tyve år senere Men vi skulle videre søraustover i Finnland.Hvor langt er jeg ikke sikker på men snarveien mellom Sirrka og Enare var ikke bygd enda så vi måtte sørover til Kittila og videre gjennom øde strekninger på islakte sjøer og vann mot hovedveien nordover mot Sodankyla.I det området måtte vi legge på kjettinger da vi kjørte på veier som var brøytet på store sjøer jeg brukte en piggkjetting på vert bakjul og en på venstre forhjul som vi kallte for styrekjetting Lange strekninger var det så mye vaskebrett at vi fryktet at den gamle Austin skulle ry fra verandre.           til Sodankyla  kom vi  neste natt i firetida og stoppa ved en kafe hvor tømmertransportan som kom nordfra stoppet på turen ned mot Rovaniemi og jernbane.Jeg hadde ikke kjøleveske på bilen så jeg tappa vannet av radiatoren da vi regnet med å slappe av noen timer,men det visste seg var umulig for dem tok ikke norske penger så det var bare å be om vann til motoren og det fikk vi og så kjøre videre nordover mot Inari.Startmotoren var dårlig så det var bare å ta veiva fatt og veive igang noe som var vanlig på den tida,men du måtte bruke et spesielt grep rundt veiva ellers kunne det gå galt med handa da motoren kunne slå tilbake og en stor lastebilmotor kunne være vanskelig . Frostvæske slik vi kjenner den idag tror jeg ikke fantes dengang så man brukte rødsprit Hele veien nordover møtte vi tømmertransportbiler av merket Sisu med enorme tømmerlass og stor fart sørover og flere ganger såg vi hengere som hadde løsnet og brøytet seg vei langt ut i skogen.Hvis man lurer på hvorfor vi ikke kjørte gjennom Norge er svaret at det ville vært vanskelig på denne tida av året Ifjordfjellet var vinterstengt det var vel dårlig fremkommanes på sommartid,veien mellom Karasjok og Kautokeino kom først tyve år seinere.I tillegg var det langt mellom muligheter for fylling av drivstoff så vi hadde fem jerrykanner fulle av bensin.Idag er distansen Kiberg Tromsø over Kautokeino Karesuando Kilpis ca 92mil mens vi tilbakela rundt 140 mil.Turen på hovedveien nordover forbi Ivalo og Enare opp mot Utsjok gikk greit.Fra Utsjok til Sirma var det brøytet vei på Tanaisen.Den gang var det fjellstue i    Sirma som vi ankom om kvelden.Etter det jeg husker låg fjellstua på høyre side rett før man kom til stedet,men den er forsvunnet forlengst.Neste dag fortsatte vi mot Vadsø men da vi nermet oss kom til Vestre Jakobselv blev det kuling og snekov.Vi møtte en lastebil som stoppa og sa at vi måtte ikke kjøre videre for veien var stengt og vi måtte bare bli med ham inn.Da vi såg ut ei stund senere var bilen dekt av sne.Da vi ikke kunne komme videre og blev tilbydd overnatting hos svært hyggelige mennesker takket vi for det og blev der til dagen etter.Veret gav seg dagen etter og man startet med å ta den opp til Vadsø.Videre utover mot Kiberg blev den ikke åpnet før en god måned etter den tid.Jeg husker at det var noen enorme skavler utover og hørte nevnt skjeringer opptil syv meter.Men da skal man huske på at iden tida var ikke veien bygd opp i terrenget men gikk heller der det var lavest.Jeg husker at det blev brukt en svær snefreser til formålet mulig tyske etterlatenskaper.Etter å ha kommet frem til Vadsø utpå dagen og satt bilen hos noen kjente tok vi inn på ei hotellbrakke drevet av ei hyggelig eldre dame,og der var vi i nermere to døgn før snovmobilen gikk utover til Kiberg.Så vidt jeg husker var det A/S Polarbil som drev snovmobilruta mellom Vadsø og Svartnes ved Vardø.Det gikk ferge til Vardø,men den tok ikke biler.Det gikk mange år etter den tid før det kom bilferge.Vi var litt spente da vi entret snovmobilen nede i byen der bussstasjonen låg i den tida.Vi hadde jo aldri reist med en sånn ,men det gikk jo greit selv om det var litt uvant. Det lokta jo litt eksos men med god lufting gikk jo det og.Jeg husker at Frants Malin som kjørte bilen holdt frontruta fri for dugg med en tvistdott dyppa i rødsprit da varmeapparatan på den tid neppe var som idag Bilen fratet både folk ogpost til bygdan utetter fjorden.Vinteren 2013 minte sterkt om den i 1958 hva som angår stengte veier og fjelloverganger langs kysten av nord norge da skjønner man jo hvorfor vi valgte Finnland dengang og brukte flere døgn på en tur som idag tar 12 14 timer på veier som ikke fantes på den tida.

Sigmund Jarle Næss