Kampene ved Varangerfjorden av Sigmund Jarle Næss

4. nov, 2015

Opp gjennom åran hadde det hent at jeg under jakt hadde stoppet på en lysning i vierkrattet i området mens hunden søkte etter rype.Da hadde blikket festet seg ved en jenstand i jorda som jeg antok var et ovnsrør eller røykrør som man ofte ser ombord på eldre fiskebåter,den delen som var synlig hadde en rustrød farge,og den siste gangen når jeg stoppa og såg ned så låg den rett ved siden av meg,Men den her gangen skrapa jeg med foten over den helt umotivert og når jeg fjerna noe mose og jord blev jeg litt anspent for da fikk jeg se at jenstanden hadde tre fire tversgående riller bakerst og som artillerist fra min tid i marinen såg jeg fort at ovnsrøret var en halv meter  lang  granat.Og at det var en skarp blindjenger.Når jeg kom hjem fra jakt ringte jeg politiet som man skal jøre visst man finner noe slikt og rett etterpå ringte Jensen i minekommandoen fra Vardø og vi blev enig om at han skulle ta den på mandag,Men det gikk ikke distriktkommando nord norge med på han fikk ordre om at den skulle sprenges dagen etter altså på lørdag.Og lørdag anviste jeg stedet hvor den låg og han bygsla den bak en svær stein i området da han ikke ville sprenge den i åpent lende så jeg fortsatte på jakt og etter ei stund kom det et øredøvende smell og en røyksky steg til værs.Slik granaten låg kunne jeg se at den var kommet fra havet og sannsynlig fra en russisk ubåt som skulle hente partisaner som var kommet ned fra Varangervidda,men som blev oppdaget av tyskerne.Der stod et enslig hus fire femhundrede meter derfra hvor granaten låg mulig det var flere under krigen men ikke etter at jeg blev kjent med området Etter det jeg husker brant det huset ned sist på sekstitallet.Etter det jeg vet foregikk kampan i og rundt det huset.En nå avdød Kibergsværing Bernhard Abrahamsen som hadde lastebil fortalte meg en gang at han blev beordret av tyskerne å kjøre tropper innover og det han sa var at da vi kom forbi brua i området og oppå en liten bakketopp var helvete laus ildmørja stod i alle retninger og han stoppa bilen hoppa ut og sprang tilbake mot Kiberg mens de tyske soldatan måtte andre veien og i kamp.Det har opp gjennom åran værsert mange historier om kampan i og rundt huset og en av dem er at en tysk løytnant og en partisan møttes ved utgangsdøra og drepte verandre,En annen historie er at en av partisanan låg oppe på et lite loft og at tyskeran kjørte baionettan igjennom taket uten å treffe.En nordmann og to russere blev drept under kampan og Hvor mange tyskere vites ikke.De fleste partisanan kom seg unna og siden over til Russland.I ettertid  har jeg sett at området vor granaten låg er blitt gjort om til jordbruksland og dyrket og den blev fjernet noen år før den tid.Så vidt jeg husker stod det omtalte huset til langt ut på sekstitallet før det brant.En Kibergsværing Torleif Utne som var russisk ubåtlos fortalte meg engang om da dem låg neddykket øst for Vardø og tyskeran dryssa dypvannsbomber over dem i flere timer og  hvor dem ettervert kom seg unna uten større skader. Samme Torleif Utne var nestkommanderende for en russisk tropp som hoppa ut fra fly over Komagværdalen på Varangerhalvøya og den russiske sjefen omkom under landinga. Utne som da var sjef førte troppen til hjemplassen Kiberg hvor dem var noen dager før dem blev hentet av russiske båter, mens Utne blev igjen på hjemplassen nokka som skapte problemer i forholdet hans til Sovjet som mente han var forpliktet å følge troppen tilbake etter avtale med Nordflåten. Nokka som medførte at når Utne senere skaffa seg båt var han aldri med på sjøen da han frøkta for mulige straffeforfølgelser fra Sovjets side. Mye av av ovenstående er jeg blitt fortalt av eldre Kibergsveringer og Utne selv.