Tur til barndommens fjell

1. nov, 2015
1. nov, 2015

Da jeg en dag i juni 2010 satt hjemme i stua i Kiberg og leste i Tromsøavisa Nordlys om Tromsdalstinden kom jeg på at det var seksti år siden sist  jeg hadde vært der oppe bestemte jeg meg for å ta en tur opp dit igjen.Dagen etter tok jeg bilen og kjørte de parognitti milan gjennom Finnland som  jeg som regel jør når jeg skal til Tromsø.Jeg kjørte opp idalen til veisende og neste dag startet jeg på turen mot tinden.I starten er det lett å gå innover men når man er kommet over elva får man fort merke stigningan oppover.Og det blir bare brattar og brattar,Men det bratteste får man når man kommer opp mot tindfoten.Derifra har man intrykk av at det går nesten beint opp for jeg fulgte den kortaste og brattaste ruta etter kanten av tinden oppover,Men jeg var forsiktig og holdt meg på fast grunn og trådte ikke på sneen som tyskeren som falt i døden flerehundrede meter på baksida av fjellet må ha jort.Jeg hadde fint vær hele turen oppover og midt oppe i det bratteste traff jeg en ungdom sørfra som drev med toppturgåing og da han spurte om jeg var interresert i å bli med på flere turer følte jeg meg nesten beæret og svarte at det var nok med denne foreløbig.Da jeg hadde et parhundrede meter igjen til varden kom skodda og den var graute tjukk,men jeg fant varden og boka som ligger i et kopperskrin og skreiv inn namnet mitt og datoen.Det var da seksti år siden jeg var der sist med kl  7bg fra Gyllenborg med lærer Barlinghaug og da kan man undres på hvordan klarte han å holde styr på et gjeng med viltre syvendeklassinger og på ferga og.Han tok oss også med på sykkeltur til Tønsvika og da var vi innom kvalstasjonen på Skjelnan hvor vi såg partering av kval.Turen ned gikk forholdsvis greit ,men ned det brattaste var det nesten like vanskelig som opp da fotan blev pressa frem i skoene.Tromsdalstinden er 1238m høg så jeg brukte en heil dag på turen og vel nede stoppa jeg utfor min søster som da bodde ved siden av Ishavskatedralen og ringte om ho hadde kaffe og da ho sporte hvor jeg var svarte jeg at jeg stod utfor døra og at jeg hadde vært på tinden da blev det stille i telefonen for ei stund. Ho trudde jeg var i Kiberg.

1. nov, 2015

Side i boka på Tromsdalstinden

31. okt, 2015